Forskjellige former pengelån uten sikkerhetskrav

Visste du at bankene tilbyr forskjellige typer forbrukslån? Både lånesummer og hvordan rentene beregnes varierer, noe som kan ha stor innvirkning på de endelige kostnadene. Sett deg inn i reglene som gjelder og velg rett lånetype i forhold til ditt behov.

Vær samtidig varsom med å pådra deg høy forbruksgjeld, da det kan føre til økonomiske problemer på sikt. Noen økonomer advarer nå mot det de kaller en forbruksfest, som skaper gjeldsofre som ikke lenger har mulighet til å gjøre opp for seg økonomisk.

Vi kan starte først med å se på hva som er felles for de ulike typene forbrukslån. Kjennetegnene er:

  • Forbrukslån er normalt uten sikkerhet. Det vil si at det ikke blir tatt pant i låntakerens bolig eller annen eiendom (slik det er vanlig når du låner til bolig eller kostbart kjøretøy).
  • Et forbrukslån kan brukes fritt av låntakeren, så lenge formålet ikke strider med norsk lovgivning (låner du til bolig med sikkerhet, kan ikke pengene brukes til noe annet enn kjøp av boligen).
  • Kravene for å få et forbrukslån er lavere enn mange andre lånetyper. Dette fordi lånesummene normalt også er lave.
  • De fleste sparebanker tilbyr forbrukslån. I tillegg finnes det omtrent 25 banker i Norge som spesialiserer seg på denne typen lån, men prisene er veldig forskjellige. For å finne  de billigeste forbrukslånene gjelder det å sjekke prisnivået på mange plasser før du takker ja.

Mange navn på samme produkt

Hva bankene kaller sine forbrukslån varierer. Sparebankene bruker for eksempel betegnelsene personlån, seniorlån og rammelån. Betingelsene kan da være knyttet opp til pantesikring, om søkeren er kunde i banken fra før, og til alder.

Hos banker som spesialiserer seg på forbrukerfinansiering brukes det også opp ulike navn. Standard forbrukslån, smålån, mikrolån, personlån, fleksibelt lån og brukskreditt er de vanligste betegnelsene. Refinansiering kan også betegnes som en kreditt, med den forskjell at man ønsker å redusere utgiftene på gammel gjeld. Du kan blant annet refinansiere på denne nettsiden, hvor du finner viktige tall for rentenivå, tidsperioder osv.

Lånestørrelsen og hvordan rentene beregnes er det som oftest gjør at bankene opererer med ulike navn.

Typiske inndelinger etter beløpsstørrelse

  • Standard forbrukslån – Lån uten sikkerhet på inntil 500 000 kroner (hos Bank Norwegian er øverste grense 600 000 kroner. Banken vant forøvrig nylig saken om bruk av konkurrentenes navn i Google). Denne lånegrensen finner du hos mange banker, blant annet OPP Finans, Instabank og Easybank.
  • Smålån – Lån uten sikkerhet mellom 10 000 kroner og omtrent 75 000 kroner. Alle banker med store lån tilbyr også slike lånesummer. Laveste grense er vanligvis 10 000 kroner, mens et fåtall har 25 000 kroner som minstelån. I tillegg finner du smålån hos 3-4 banker med lånegrenser på under 100 000 kroner.
  • Mikrolån – De aller minste forbrukslånene på inntil 10 000 kroner. I Norge er det 2-3 aktører som tilbyr utelukkende mikrolån, der minste lånesum er så lav som 1 000 kroner.
  • Kredittkort – Majoriteten av norske kredittkort har et maks lånebeløp på omtrent 50 000 kroner, enda det finnes unntak. Disse kortene skiller seg dog ut ved at de gir visse fordeler. Noen kalles f.eks bensinkort ifølge kredittkortinfo.no, da de gir avslag på drivstoff. Det finnes også kredittkort som gir cashback på restaurantbesøk, matvarer osv.

Når det stilles sikkerhet

Et standard krav hos så å si alle bankene er at låntakeren ikke kan ha betalingsanmerkninger. Dessverre øker andelen nordmenn som faktisk har slike anmerkninger, og for disse er blant annet refinansiering av gjelden et problem.

I de siste årene har det derfor dukket opp banker som faktisk gir lån selv om søkeren har betalingsanmerkning. Kravet da er imidlertid at banken ber om sikkerhetsstillelse for lånet. Det normale er pant i låntakerens egen bolig, eller via kausjonist. Man skal passe seg veldig når man har havnet i en situasjon hvor det er behov for refinansiering. Det tyder oftest på at det ligger store økonomiske problemer til grunn, noe denne itromso.no kronikken illustrerer.

Forbrukslån med sikkerhet brukes dermed fortrinnsvis til refinansiering av dyrere gjeld. Fordelen med å stille med sikkerhet er at rentene blir betydelig lavere enn på et lån som er usikret.

Fleksible ordninger

Et fleksibelt lån kan også hete brukskreditt, alt ettersom hvilken bank det er snakk om. Dette er en kreditt der rentene beregnes bare på den delen låntakeren faktisk bruker eller disponerer. Jeg har selv valgt å bruke denne nettplassen når jeg skal finne det beste lånet med fleksibel nedbetalingsordning. Noen sparebanker tilbyr slike kreditter, for eksempel de som yter rammelån til eksisterende kunder som har boliglån fra før.

Blant spesialbankene finnes per i dag kun to store banker med fleksible lån, Instabank og Komplett Bank (Ticker:KOMP). Begge har lånegrense på 500 000 kroner.

I tillegg til at renteberegningen er annerledes, har de fleksible lånene et annet system for tilbakebetaling. Mens standard forbrukslån må betales innen maksimalt 5 år (les nedenfor om refinansiering – der er reglene annerledes), er de fleksible lånene løpende. Det vil si at låntakeren må betale renter og minimumsavdrag, men uten en fast dato for innfrielse av kreditten. Lånetiden er så lenge kreditten brukes.

Sletting av gammel gjeld

Banker som tilbyr forbrukslån averterer gjerne også med lån til refinansiering. Som oftest er dette akkurat det samme lånet, sett bort fra at lånet brukes til å innfri annen gjeld. Betingelsene er også normalt identiske.

Unntaket er banker som lar alle gebyrer bortfalle dersom du bruker pengene til å kvitte deg med gjeld (Bank Norwegian tilbyr dette).

Reglene for refinansiering er derimot annerledes når det kommer til nedbetalingstiden. Du kan her få inntil 15 år på deg til å tilbakebetale hele summen. Reglene er at den lengste gjenstående nedbetalingstiden på gjelden som refinansieres, legges til grunn for nedbetalingstiden på det nye lånet. Har lånet for eksempel 10 års løpetid igjen, kan du få 10 års nedbetalingstid på lånet du bruker til å refinansiere med.
Forbruksgjelden har økt kraftig i Norge de siste årene, og for mange har behovet for refinansiering samtidig økt. Hos Fosna Folket kommer det frem at gjeldsrådgivere har møtt individer med opptil 2 millioner kroner i forbruksgjeld. Da kan refinansiering av lånene være den eneste måten å komme seg ut av det økonomiske uføret på.

PS – Her har jeg lagt ved noen flere nyttige linker som kan være av interesse for deg.
https://www.kredittkortinfo.no/tips-til-valg/
https://www.billigeforbrukslån.no/lan/med-kredittkort/